Da jeg ble spurt om å bli med på tur med klasse M2 (12-åringer)
til Pangani ved kysten av Tanzania, var svaret klart ja. 9 timer i «buss» fra
70-tallet, 40 varmegrader og kun boller, tomat og agurk som "måltider" i fire dager var derimot ikke heeelt det
jeg hadde håpet på. Men selv om det ikke under noen omstendigheter kan kalles
en behagelig busstur, var utsikten fantastisk.
Hvis noen lurer på om grønn sekk, rød caps, for stor t-shorte med knytting foran og skjørt fra 8 kl. fortsatt er på moten, så er svaret ja.
Strømmen var mer fraværende enn
tilstedeværende. Men selv om det ble mye mer stress, og krevde mange endringer i planene, kan man ikke benekte at det er veldig koselig.
Jeg trodde jeg likte kokosnøtt. Så smakte jeg ferskere-enn-ferskest kokosnøtt. Nå er svaret at jeg ELSKER kokosnøtt. Og det gjør det jo ikke noe verre at utsikten er idyllisk?
I Pangani solgte de slaver. Dette er en gammel bygning der de oppholdt slavene.
Selv om busstur, 40 12-åringer og stekende hete er ganske kjipt, så er det lite som slår å våkne opp til en utsikt som denne.
 |
Om noen lurer på hvordan man ser ut etter mange timers gåtur i solsteika, så er svaret seig og svett.
|
Etter at alle barna (og derfor også de voksne) var oppe til tre om natta fordi det var for varmt til å sove, var en times pøsregn kjærkomment!
Noe som sjokkerer meg er maten de
serverer til elevene. Det går i pannekaker og sirup, fritert loff, kaker flere
ganger om dagen, boller, sjokolade, juice og brus. Dette er frokost, lunsj, og snacks som de får
mellom måltidene. Og til middag er det som regel fritert kjøtt og
ris/pommesfrittes/pasta. Det er ikke rart at elevene
sover i timene utover dagen... Og siden "tid" er et svært flytende begrep, ble måltidene ofte utsatt med flere timer. Så det å være sunn veganer har vist seg å være en utfordring... Heldigvis kan jeg lage meg mat hjemme i Moshi! Og nå har jeg kommet i kontakt med en lokal masai som dyrker økologiske grønnsaker og bønner. Han er far til en på skolen, og kommer derfor hit med det man bestiller! Livet er ikke så verst likevel...!
-Marthe, som endelig skal få spise et skikkelig måltid!
Da jeg ble spurt om å bli med på tur med klasse M2 (12-åringer)
til Pangani ved kysten av Tanzania, var svaret klart ja. 9 timer i «buss» fra
70-tallet, 40 varmegrader og kun boller, tomat og agurk som "måltider" i fire dager var derimot ikke heeelt det
jeg hadde håpet på. Men selv om det ikke under noen omstendigheter kan kalles
en behagelig busstur, var utsikten fantastisk.
Hvis noen lurer på om grønn sekk, rød caps, for stor t-shorte med knytting foran og skjørt fra 8 kl. fortsatt er på moten, så er svaret ja.
Strømmen var mer fraværende enn tilstedeværende. Men selv om det ble mye mer stress, og krevde mange endringer i planene, kan man ikke benekte at det er veldig koselig.
Jeg trodde jeg likte kokosnøtt. Så smakte jeg ferskere-enn-ferskest kokosnøtt. Nå er svaret at jeg ELSKER kokosnøtt. Og det gjør det jo ikke noe verre at utsikten er idyllisk?
I Pangani solgte de slaver. Dette er en gammel bygning der de oppholdt slavene.
Etter at alle barna (og derfor også de voksne) var oppe til tre om natta fordi det var for varmt til å sove, var en times pøsregn kjærkomment! 
Noe som sjokkerer meg er maten de
serverer til elevene. Det går i pannekaker og sirup, fritert loff, kaker flere
ganger om dagen, boller, sjokolade, juice og brus. Dette er frokost, lunsj, og snacks som de får
mellom måltidene. Og til middag er det som regel fritert kjøtt og
ris/pommesfrittes/pasta. Det er ikke rart at elevene
-Marthe, som endelig skal få spise et skikkelig måltid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar